FAMI通公布万代新作:《黑魂》风ARPG游戏"血之代码"
|
百度 推动2017年大蓝筹行情的金融、强周期板块近期持续回调，预示着市场风格的切换。
Denne siden er en anbefaling p? Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere b?r f?lge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, s? b?r det diskuteres og oppn?s enighet om at den nye teksten ogs? er god praksis. |
Denne siden inneholder noen anbefalinger for hvordan man b?r gi navn til artikler.
Artikkeltittel
[rediger kilde]En artikkeltittel er en artikkels navn. Tittelen er gjerne basert p? hvordan troverdige norsk-spr?klige kilder omtaler emnet artikkelen omhandler. Dersom det fins mer enn én passende artikkeltittel, se Wikipedia:Konsensus.
M?lform og flytting av artikler
[rediger kilde]- Se utdypende p? Wikipedia:Spr?kform
- Artikler p? no.Wikipedia kan kun skrives p? bokm?l eller riksm?l og p? no.wikipedia er Spr?kr?dets bokm?lsstandard og Riksm?lsforbundets riksm?lsstandard de eneste normative ordb?ker.
- Det er i utgangspunktet opp til f?rsteforfatter ? velge skriveform. Det er derfor normalt ikke tillatt ? endre p? spr?ket i artikler, f.eks. fra moderat til radikalt bokm?l og vice versa, men med de unntakene som fremg?r i Wikipedia:Spr?kform.
Navn i vanlig bruk
[rediger kilde]
Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), hjort (ikke Cervus elaphus) og ADHD (ikke hyperkinetisk forstyrrelse).
Norsk form benyttes
[rediger kilde]Det norske ordet eller navnet skal brukes som f?rste form, med eventuelle navn p? andre spr?k i parentes, om ikke navn p? andre spr?k brukes oftere. Eksempler p? dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO).
Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne p? et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk. Dersom et navn best?r av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, b?r fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes p? norsk.
Navn som er innarbeidet i norsk bruk, som f.eks. Mont Blanc og Rocky Mountains, oversettes ikke.
For navn skrevet i et annet alfabet, som enten fullstendig mangler norsk oversettelse eller der det r?der forvirring om den norske oversettelsen, kan det v?re n?dvendig ? transkribere navnet. For hjelp, se egne sider om transkripsjon av arabisk, gresk, hebraisk og kyrillisk eller sp?r p? Torget hvis du er i tvil.
Geografiske navn
[rediger kilde]For geografiske navn b?r det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke, skal den mest brukte formen p? norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen, foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. S?r-Dakota, ikke South Dakota). Andre former b?r legges inn som omdirigering, for ? gj?re det enklere ? finne artikkelen.
For steder som har to navn som begge er godt kjent, kan med fordel begge nevnes f?rst i artikkelen, f.eks. ?S?r-Dakota (South Dakota)? eller ?Helsingfors (Helsinki)?.
Steder med 'St'/'Saint' i navnet skrives med punktum, f.eks. ?St. Ives? eller ?St. Albans?.
Nyttige kilder:
- Utanlandske stadnamn fra Spr?kr?det
- Statsnavn, hovedsteder og nasjonaldager fra Utenriksdepartementet.
Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Rochester, skal ha navnet p? kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes (Rochester (Kent)). Man kan ogs? bruke preposisjon (i eller p?) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivem?ten ?Grand River, Colorado? skal ikke brukes.
Kommunenavn
[rediger kilde]For kommuner skal ?kommunenavnet? brukes som tittel p? artikkelen og ?kommunenavnet kommune? opprettes som en omdirigering.
I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig, fordi flere kommuner har samme navn. I slike tilfeller brukes ?kommunenavnet (fylkesnavn)? som tittel p? artikkelen, og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen ?kommunenavnet?.
Hvis det skulle v?re noen kommunenavn som b?de forekommer i flere fylker og betegner flere slags steder, brukes ?Kommunenavn kommune (fylkesnavn)? som tittel p? artikkelen, og henvisning legges i pekerartikkelen.
- Eksempler
- kommunen Sande i Vestfold fylke blir Sande (Vestfold)
- kommunen Sande i M?re og Romsdal fylke blir Sande (M?re og Romsdal)
For kommunesenter vil en vanligvis vise til kommunen som det overordnede omr?de:
- kommunesenteret Sand i Nord-Odal kommune blir Sand (Nord-Odal)
- kommunesenteret Sand i Suldal kommune blir Sand (Suldal)
I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig, fordi navnet ogs? viser til andre objekttyper i det samme omr?det, for eksempel ei ?y eller en g?rd som er beskrevet i en egen artikkel. I slike tilfeller skal den viktigste eller mest omfattende bruken av navnet gis hovedoppslaget. Henvisning til de mindre stedene f?r tittel med st?rste geografiske omr?de hvor navnet fortsatt er unikt, i parentes. Hvis det kun finnes ett enkelt tilfelle av objekttypen kan stedet oppslaget gis som ?stedsnavn objekttype? hvis det faller naturlig eller ?stedsnavn (objekttype)?.
- Eksempler
- bygningen S?rum kirke i S?rum kommune S?rum kirke (S?rum)
- bygningen S?rum kirke i Gran kommune S?rum kirke (Gran)
- tettstedet Sande i kommunen Sande blir Sande (tettsted) for ? unng? formen ?Sande (Sande)? og fordi stedet er unikt som tettsted, men sammenlign ?Sand? ovenfor
- innsj?en Langevannet i Ringerike kommune blir Langevannet (Ringerike), men kan ogs? m?tte navngis med delomr?de eller grunnkrets fordi ?Langevannet? er et vanlig navn
Bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l.
[rediger kilde]
Store og sm? bokstaver
[rediger kilde]Generelt skrives bedriftsnavn i henhold til bedriftenes egen skrivem?te, ogs? om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas, InterMedia og Vakt Service. Unntak kan v?re om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge ? bare skrive stor forbokstav.
Det samme gjelder organisasjons- og institusjonsnavn, for eksempel Den norske l?geforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Hvis et navn er oversatt fra utenlandsk til norsk, f?lges norske rettskrivningsregler, det vil si stor forbokstav i egennavn, men ellers sm? bokstaver, for eksempel Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.
Ansvarsform
[rediger kilde]Ansvarsform (for eksempel AS, ANS, KS) b?r ikke v?re med i artikkelnavn. Hvis flere bedrifter har samme navn, men de er del av samme konsern og driver i samme bransje, kan de beskrives i samme artikkel der konsernstrukturen ogs? forklares. Hvis dette ikke passer, kan to eller flere artikler opprettes, og ansvarsform brukes for ? skille artikkelnavnene.
Ved omtale av bedrifter utenom i artikkelnavn, b?r ansvarsform nevnes hvis det ellers ville v?re flertydig.
Fart?ynavn
[rediger kilde]Fart?ynavn omfatter alle flytende fart?yer (skip, seilskip, ub?ter, seil- og motorb?ter, joller, kanoer osv.).
- Fart?ynavn skrives med norsk skipstypeforkortelse (MS, DS osv.) og navn i oppslagsord og i skipsartiklers ?pningssetninger. Navnet skal i anf?rselstegn (? ?). Type utelates kun dersom den ikke er kjent.
- Eksempler: MS ?Sleipner? eller ?Sleipner? dersom typen er ukjent.
- I l?pende tekst utelates normalt skipstypeforkortelsen, og det er vanligvis bedre ? skrive forkortelsen helt ut dersom man vil presisere hva slags skip det dreier seg om.
- Eksempler: ?V?r?ys?s tre s?sterskip er bilfergene ?Landegode?, ?Bar?y? og ?L?dingen?.
- Genitivs-s skal st? utenfor anf?rselstegnet.
- Eksempel: MS ?Sanct Svithun?s forlis.
- Dersom flere fart?y har samme navn, men er av forskjellig type, skilles fart?yene bare p? typebetegnelsen
- Eksempel: DS ?Erling Jarl? og MS ?Erling Jarl?.
- Skipstype f?r skipsnavn skrives uten skr?strek.
- Eksempel: MS ?Midnatsol?, ikke M/S ?Midnatsol?.
- Dersom flere fart?yer har (hatt) samme navn og type, tilf?yes det i artikkelnavnet leverings?r/bygge?r i parentes. Dersom ett fart?y er distinkt mest kjent, kan parentes utelates for dette fart?yet.
- Eksempel: MS ?Nordlys? (1951) og MS ?Nordlys? som henviser til dagens hurtigruteskip (som er mest kjent).
- I artikkelteksten b?r, dersom det ikke klart g?r frem hvilket skip som omtales, ?rstallet skrives. I teksten skrives ?rstallet ikke i parentes, men med ?fra? p? f?lgende m?te: <Type ?Navn?> fra <?rstall>
- Eksempel: ... MS ?Nordlys? fra 1951 ...
- Milit?rfart?yer skrives uten pennantnummer dersom fart?yet har et navn. Ellers skrives pennantnummeret i anf?rselstegn og med mellomrom mellom bokstav og nummer, men uten bindestrek.
- Eksempler: KNM ?Fridtjof Nansen? eller ?F 310?, men ikke: KNM ?F 310 Fridtjof Nansen?, ?F310?, ?F-310? eller F 310.
- Fart?yklasser skrives uten anf?rselstegn og med bindestrek
- Eksempel: Fridtjof Nansen-klassen
- Dersom et fart?y har hatt flere navn, b?r artikkelen ligge p? det mest kjente navnet, med omdirigering fra de andre navnene. Dersom fart?yet ikke er s?rskilt mer kjent under ett av navnene, b?r det ligge p? det n?v?rende/siste navnet. ?nske om flytting b?r diskuteres p? artikkelens diskusjonsside f?r artikkelen eventuelt flyttes.
Se Wikipedia:Stilmanual/Skip for mer informasjon.
Navn p? kongelige
[rediger kilde]Artikler om kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller n?v?rende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall og navnet av landet de regjerer/regjerte. Det dynastiske tallet skal angis i romertall, ogs? om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.). Hvis monarken regjerte flere land, skal det viktigste landet angis. Ektefeller av regjerende monarker behandles som regjerende monarker. Hvis kongelige ikke regjerer/regjerte noe land eller ikke er/var gift med en regjerende monark, angis landet som deres slektninger (vanligvis far eller mor) regjerer/regjerte.
Eksempler:
Navn p? helgener
[rediger kilde]Helgener legges inn uten 'St.' eller 'den hellige' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass ogs? av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende gj?res for saligk?rede. Eventuelt opprettes en omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.
Spesielle tilfeller
[rediger kilde]Apostlene
[rediger kilde]Apostlene, som har navn som g?r igjen hos mange andre helgener:
- Formen Apostelen Peter brukes da
Evangelistene
[rediger kilde]Evangelistene, som ogs? har navn som g?r igjen:
- Formen Evangelisten Lukas brukes da.
Navnelikhet
[rediger kilde]Det er en gammel tradisjon i kristne familier, spesielt i katolske og ortodokse land, at man oppkaller barn etter helgener. I tillegg er mange helgener ordensmedlemmer, og da tar man gjerne et helgennavn som ordensnavn i tillegg til eller i stedet for sitt d?psnavn. Dette kan medf?re at det kan v?re flere helgener med samme navn. Derfor:
- Man m? legge til noe som identifiserer personen – de fleste har et etternavn eller tilnavn. Ofte brukes et stedsnavn, som Augustin av Hippo og Augustin av Canterbury.
- P? navn som deles av mange helgener b?r det v?re en pekerside, se f.eks. St. Peter og St. Paul. Der navnet er unikt, kan en slik side v?re en omdirigering.
Organismer
[rediger kilde]- Se ogs?: Wikipedia:Stilmanual/Organismer
Det er foretrukket ? bruke norske navn p? arter og grupper av arter. Siden wikipedia ikke er et sted for original forskning lages det ikke nye norske navn i wikipedia. Artsnavnebasen er en statlig database som inneholder offisielle navn p? arter og grupper av arter.
Omdirigeringssider: Det kan lages omdirigeringssider fra andre relevante navn. Det gjeldende vitenskapelige navnet b?r f? en omdirigeringsside, da dette gj?r artikkelen lettere tilgjengelig for s?kemotorer og roboter.
Entall eller flertall: Oppslagsordet skal v?re i entall n?r artikkelen handler om en art. Dette er i tr?d med wikipedias generelle navnepolitikk.
Avvikende fra denne skal imidlertid oppslagsordet for grupper som best?r av mer enn én art, v?re i flertall:
Entallsformen skal f? en omdirigering til artikkelen. (?penbare unntak er f.eks. plantegrupper hvis navn slutter p? ?-familien?. Disse f?r et entalls-oppslagsord.)
Ved ikke-systematiske grupper (slik som planteeter, urt, nytteplante, innvollsorm, skalldyr) er det likevel entallsformen som b?r v?re oppslagsordet, mens flertallsformen skal f? en omdirigering til artikkelen.