甲状腺球蛋白低是什么意思
Dette er et essay. Essay p? Wikipedia kan inneholde tips, kommentarer eller synspunkter fra en eller flere forfattere, noen ganger med en humoristisk vri. V?r klar over at et essay ikke er en retningslinje, ei heller en leksikalsk artikkel. |
Sitering av et kort utdrag fra en kilde kan noen ganger forklare ting bedre og v?re mindre kontroversielt enn ? pr?ve ? forklare dem med egne ord. Men dersom kilden er opphavsrettslig beskyttet, er det noen rettsregler du m? kjenne til. Dette essayet har som form?l ? gi veiledning ved bruk av sitater i Wikipedia-artikler.
Nedenfor skal det f?rst gjennomg?s hva et sitat er. Deretter blir sitatet behandlet i et opphavsrettslig perspektiv. I et tredje kapittel gis noen generelle anbefalinger om sitatbruk, for endelig ? behandle sitatet i et stilformateringsperspektiv.
Retten til ? sitere fra et opphavsrettsbeskyttet verk, er likeverdig med opphavsretten. Men sitatet m? v?re i samsvar med god skikk og i det omfang og i den skikkelse form?let krever. Siteringen m? v?re lojal overfor opphaveren og ikke v?re snylting p? opphaverens arbeid. Wikipedianeren m? gj?re sitatet til del av sin egen tekst. Sitering kan bare skje fra offentliggjorte kilder.
Plagiat er noe annet enn brudd p? opphavsretten. Det er ikke brukt i ?ndsverkloven, og er i det hele tatt ikke et juridisk uttrykk.[1] Begrepet plagiat brukes mest som uttrykk for juks i forskningen. Dersom man holder seg innenfor grensene for lovlig sitatbruk, vil man ikke kunne bli rammet av anklager om plagiat.
Sitering eller parafrasering
[rediger kilde]I tabellen nedenfor gjengis noen kjennetegn p? henholdsvis sitering og parafrasering, som viser forskjellen p? disse to m?tene ? gjengi en kilde p?.
Definisjoner, kontrollsp?rsm?l | Sitater | Parafraser |
---|---|---|
Definisjoner | Bokstavelig tekstgjengivelse (metafrase), innrammet av anf?rselstegn eller tilsvarende. | Tekst basert p? en kilde, men omskrevet med bidragsyterenes egne ord |
Er det bokstavelig gjengitt tekst? | Ja: vanligvis en uredigert, n?yaktig gjengivelse av den opprinnelige kildeteksten, med eventuelle endringer (for eksempel korrigeringer eller forkortelser) klart merket som slike | Nei: betydningen av den opprinnelige kildekoden er beholdt, men er gjenfortalt med andre ord |
Bruker den sitattegn eller andre formateringselementer? | Ja: Sitatmerker eller annen formatering viser klart hvor sitatet begynner og slutter | Nei: Parafraser skiller seg ikke fra den aktuelle teksten |
Krav til kildebruk for begge typer gjengivelse
[rediger kilde]B?de sitat og parafrase m? st?ttes med referanse til en p?litelig kilde. Dersom du finner flere kilder og leser dem, vil det ofte bli lettere ? l?srive seg fra spr?ket i kildeteksten og deretter lage din egen.
Eksempler p? sitater
[rediger kilde]- Siv Jensen ga uttrykk for at politkerne skulle v?re folks tjenere, ikke deres herskere. M?ten ? l?se folks hverdagsproblemer p? var ? snakke med dem. ?Til syvende og sist dreier seg om ? snakke med folk, og ikke til dem?, uttalte Jensen.[2]
- Som svar p? konkurrentens anklager, uttalte lederen av selskapet Innvik M?beleksport AS at ?V?rt juridiske avdeling gikk igjennom planen f?r lanseringen. De er fremdeles sikre p? at det ikke foreligger noen form for rettighetsbrudd?.[3]
- Et forskningsteam ved McMaster University publiserte en artikkel i Natur i 2015. Artikkelen inneholdt blant annet opplysningen om at: ?Det genet vi har isolert er nesten sikkert ?rsaken til utl?sing av embryonisk differensiering av cellene som til slutt blir pattedyrets sneglehus?.[4]
Eksempler p? parafraser
[rediger kilde]- Siv Jensen ga uttrykk for at man m?tte g? i dialog med folk, og ikke n?ye seg med ? snakke til dem.[2]
- Direkt?r Peder ?s uttalte som svar p? konkurrentens anklager at Innvik M?beleksport AS hadde kontaktet advokat Marte Kirkerud for ? unders?ke om ?ndsverkloven var brutt, men hun hadde funnet at alt var i orden.[5]
- Et kanadisk forskerlag skrev i et Natur-artikkel i 2015 at de sannsynligvis har isolert det genet som utl?ser embryonisk celledifferensiering til sneglehus i placental pattedyr og sannsynligvis i hele denne zoologiske klassen.[6]
Mindre n?yaktige parafraser
[rediger kilde]- Siv Jensen mente at politikerne m?tte huske p? at de skal tjene folket og ikke opptre som herskere. Skal man l?se folks problemer i hverdagen, m? man snakke med dem. Politikeren m? ikke holde monologer, men innlede samtaler med velgerne.
- Som svar p? politiets anklager ga Innvik M?beleksport AS uttrykk for[7] at deres juridiske avdeling hadde godkjent planen.
- En artikkel i Nature[8] informerte i 2015 om funnet av et gen som antas ? utvikle sneglehuset.
Referanser i parafraser
[rediger kilde]Plasseringen av referansene i de mindre n?yaktige parafrasene, indikerer at kilden er sikker. Samtidig forteller den at ordlyden er Wikipedias oppsummering av og/eller sammenheng med annet kildemateriale. Leserne f?r et signal om at de kanskje m? g? til den opprinnelige kilden for n?rmere detaljer. Denne kan gi bedre mening i sin opprinnelige sammenheng. Det kan ogs? hjelpe andre bidragsytere til ? vurdere om de trenger ? unders?ke kilden, for ? se om den er riktig gjengitt og ikke inneb?rer originial forskning.
Opphavsrettsbeskyttet materiale
[rediger kilde]Utdypende artikler: Wikipedia:Opphavsrett og opphavsrett
I norsk rett er sitatretten likestilt med opphavsretten. Det betyr at dersom vilk?rene er til stede, kan siteringen skje uten at rettighetshaveren f?r krav p? betaling. Ved sitering av tekster vil det v?re aktuelt ? vurdere om siteringen overskrider grensen til opphavsretten. Dette kapitlet handler om denne grenseoppgangen. Anbefalingene som er gitt nedenfor er ikke utt?mmende.
Sitatrettens form?l
[rediger kilde]Sitatrettens form?l er i utgangspunktet ? ivareta den alminnelige ytrings- og diskusjonsfriheten. For ? kunne ta til motm?le eller redegj?re for andres syn p? viktige sp?rsm?l, m? man kunne sitere hva de har sagt. Ellers kan diskusjonen og demokratiet ikke fungere som det skal. Men form?let med sitatretten er ikke ? gi hver og en av oss en betalingsfri kvote av andres opphavsrettslige verker. Jo mer du fjerner deg fra form?let om ? kunne ivareta ytrings- og diskusjonsfriheten, desto snevrere blir retten til ? sitere.[9]
Fremgangsm?te ved vurderingen
[rediger kilde]Det kan v?re hensiktsmessig ? begynne slik:
- Er verket det siteres fra et vernet ?ndsverk?
- Er ?ndsverket (fremdeles) beskyttet av opphavsretten?
Dersom svaret er nei p? noen av disse to sp?rsm?lene gjelder ikke loven og du st?r fritt. Men dersom svaret p? sp?rsm?lene blir ja, gjelder ?ndsverksloven, og du m? g? videre for ? se om vilk?rene for sitering er oppfylt. Det skal gjennomg?s i det f?lgende.
?ndsverkloven § 29 og § 25: lojalitet til det siterte verket
[rediger kilde]Lovens § 29 lyder slik:
- ?Det er tillatt ? sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning form?let betinger.?
Denne bestemmelsen m? ses i sammenheng med § 25 andre ledd som lyder slik:
- ?N?r et verk gjengis offentlig etter reglene i dette kapitlet, kan det skje i det omfang og i den skikkelse form?let krever. Verkets karakter m? ikke forandres eller forringes. Kilden skal alltid angis slik som god skikk tilsier.?
Det er viktig ? se at begrepene god skikk og regelen om at sitatets utstrekning styres av form?let, henger sammen. Vi kan si at disse reglene m?tes i en ny regel om at den som siterer m? vise lojalitet til opphaveren og dennes rett.
I norsk juridisk litteratur kalles sitatretten en l?nerett. Et slikt begrep kan virke fremmed ? bruke, for vi skal jo ikke levere noe tilbake! Men det minner oss kanskje om at det siterte ikke er v?rt, og at vi skal behandle det pent.
Lovens vilk?r ?offentliggjort verk?
[rediger kilde]Et ?ndsverk er offentliggjort n?r det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten. Et verk som opphaveren fremdeles har beholdt privat kan derfor ikke siteres.[10]
Dersom verket bare er publisert i en mindre krets av familie, venner eller i en omgangskrets, vil det ikke kunne regnes som offentliggjort. Dersom kretsen er stor, vil man likevel kunne anse at grensen til offentliggj?ring er overskredet.[11][10]
Det kan tenkes at et verk som ?penbart en gang har v?rt offentliggjort, siden forsvinner fra offentliggheten. Et kontroversielt utsagn fra en artikkelforfatter blir for eksempel str?ket fra avisens hjemmeside av avisens redakt?r. For Wikipedia vil det da i f?rste omgang reise seg et sp?rsm?l om verket fortsatt kan anses verifisert. For verifikasjon kreves normalt at opplysningene kan gjenfinnes i offentliggjorte skriftlige og p?litelige kilder. Dersom hjemmesiden er lagret hos for eksempel Wayback Machine, vil vilk?ret normalt m?tte anses oppfylt.
Hvor langt kan jeg sitere?
[rediger kilde]Det faste uttrykk ?for mye og for lite skjemmer alt?[12] gjelder ogs? i sitatretten.
Ikke for langt
[rediger kilde]Det finnes i norsk rett ingen eksakt definisjon av hvor mange linjer av en artikkel eller hvor stor andel av en artikkel som det er tillatt ? sitere. Dette gjelder i motsetning til for eksempel engelske regler.[13]
Men du m? ikke sitere mer enn det som er n?dvendig for det du ?nsker ? formidle. Satt p? spissen kan et for langt sitat ?delegge for opphaverens mulighet for ? f? solgt den boka du siterer fra.
Den som siterer m? sette sitatet i en sammenheng. Vi kan si at bidragsyteren p? Wikipedia m? gj?re sitatet til del av sitt eget verk.[9] Dersom du av makelighetshensyn siterer et helt kapittel av boka ?De Olympiske leker? for ? fortelle om historien bak fakkelb?reren, kan du regne med at du har g?tt for langt. La oss si at kapitlet er som f?lger, og der det interessante for oss er i fet skrift:
- ?De olympiske lekene Amsterdam i 1928 vivamus magna justo, lacinia eget consectetur sed, convallis at tellus. Quisque velit nisi, pretium ut lacinia in, elementum id enim. Vestibulum ac diam sit amet quam vehicula baron de Coubertin elementum sed sit amet dui.
- Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Cras ultricies ligula sed magna dictum porta. Donec sollicitudin molestie malesuada.
- Vivamus magna justo, lacinia eget consectetur sed, convallis at tellus. Quisque velit nisi, pretium ut lacinia in, elementum id enim. Vestibulum ac diam sit amet quam vehicula elementum sed sit amet dui holde liv i flammen til de gjenf?dte olympiske lekenes ?nd.
- Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Cras ultricies ligula sed magna dictum porta. Donec sollicitudin molestie malesuada.?
Det kan siteres slik:
- Da lekene skulle arrangeres i Amsterdam i 1928, var baron de Coubertin var for syk til ? m?te. Han kunngjorde i stedet en oppfordring til deltakerne om ? ?holde liv i flammen til de gjenf?dte olympiske lekenes ?nd?.[14]
Ikke for kort
[rediger kilde]Men sitatrettens form?l er heller ikke ? gi andre rett til ? h?ndplukke sm? godbiter av andres ?ndsverk, og offentliggj?re dem uten ? sp?rre om lov eller uten ? betale. Sitatet blir ikke lov bare fordi det er kort.
Enkelte biografier p? Wikipedia inneholder et eget avsnitt med sitater av den biografertes fyndige utsagn. Det m? anses lovlig, selv om det mest leservennlige ofte vil v?re ? sette sitatet i en sammenheng i br?dteksten.
Unng? forvrengninger
[rediger kilde]Kravet om at sitatet skal v?re i samsvar med god skikk inneb?rer ogs? at sitatet ikke m? gi et forvrengt bilde av det verket man siterer fra. Torvund nevner som et eksempel at Jens Stoltenberg en gang ga uttrykk for at ?Det blir ikke aktuelt ? gi skattelette f?r det skinner av eldreomsorgen?.[9] Det m? da anses som en forvrengning av utsagnet dersom Stoltenberg siteres slik at han har gitt l?fte om at ?eldreomsorgen skal skinne?.
Verkets tittel og forfatterens navn
[rediger kilde]Kravet om at siteringen skal v?re i samsvar god skikk vil om oftest inneb?re at det i artikkelen b?de oppgis navnet p? den forfatteren som siteres, og den boken eller tidsskriftet som det siteres fra, alts? selve kilden. Ved sitering er det i Visual Editor enkelt ? legge inn navnet p? forfatteren eller forfatterne.
Bruk av sitattegn, betydningen av en konkurransesituasjon
[rediger kilde]Kravet til god skikk vil som hovedregel ogs? inneb?re at man m? avgrense sitatet med sitattegn ogs? kalt anf?rselstegn, slik som her: ? ... ?.
Wikipedia kan i noen grad sies ? konkurrere med andre kunnskapsformidlere, for eksempel andre leksika. En slik situasjon skjerper lojalitetskravet.
Generelle anbefalinger ved sitering p? Wikipedia
[rediger kilde]Sitater vil motvirke mistanke om originalforskning
[rediger kilde]Ved ? bruke sitater vil man unng? anklager om originalforskning. Ved ? sitere viser du at du ikke har funnet p? dette selv. Samtidig m? sitater alltid verifiseres med henvisning til en p?litelig kilde.
N?r du siterer b?r du gi henvisning til kilden i selve artikkelteksten, ikke utelukkende i en fotnote eller en referanse. Leserne skal ikke m?tte lete i en fotnote for ? finne kilden til sitatet. Dersom sitatet er oversatt i teksten, kan det med fordel gjengis p? originalspr?ket i fotnoten.
Sitater uten referanser til kilder kan n?r som helst fjernes fra artikkelen. Men det er b?de hensynsfullt og hensiktsmessig f?rst ? lete etter en kilde. Dersom sitatet ikke er kontroversielt eller en overtredelse av WP:BLP, kan du bruke malen "Trenger referanse" ({{tr}}) i noen dager. Hvis ingen setter inn en referanse, og du ikke kan finne en selv, kan du slette teksten.
N?r partiske synspunkter (POV) brukes som kilde
[rediger kilde]De kildene du viser til, vil noen ganger v?re partiske og inneholde argumentasjon og m?lrettede synspunkter. Dette er s?kalt point-of-view (POV). Dette er en annen type kilder enn rent vitenskapelige fremstillinger. Det kan for eksempel v?re aktuelt ? referere et politisk presseorgan for ? vise et politisk synspunkt. Da er det viktig at du ikke fremstiller dette med Wikipedias n?ytrale stemme. Det kan unng?s ved at synspunktet settes i sitattegn og samtidig knyttes til kilden med en referanse.
POV-kilde: Et eksempel inspirert av redigeringer p? Wikipedia
[rediger kilde]Den opprinnelige teksten:
- Et integrert Europa ble en l?sning p? alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i ?rhundrer, og mer spesielt som en m?te ? oppn? forsoning mellom Tyskland og Frankrike p? etter flere kriger mellom disse landene siden Napoleonskrigene.
Deretter ble to maler p?f?rt:
- Et integrert Europa ble ansett [hvem?] som en l?sning p? alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i ?rhundrer,[trenger referanse] og mer spesielt som en m?te ? oppn? forsoning mellom Tyskland og Frankrike p? etter flere kriger mellom disse landene siden Napoleonskrigene.
Redigeringsforklaringen som begrunnet malene [hvem?] og [trenger referanse]var denne: - dette er et synspunkt og ikke et faktum, vi m? vise hvem det var som mente dette.
Deretter ble teksten endret slik:
- Politikerne Alcide De Gasperi, Jean Monnet, Robert Schuman og Paul-Henri Spaak[15] ans? et integrert Europa som en l?sning p? alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i ?rhundrer. Det gjaldt s?rlig som en m?te ? oppn? forsoning mellom Tyskland og Frankrike p?. Etter Napoleonskrigene hadde det v?rt flere kriger mellom disse landene.
N?ytral gjengivelse
[rediger kilde]V?rt policy for n?ytral synspunkt (NPOV) krever at bidragsytere ikke vrir innholdet av en artikkel i en retning som er forskjellig fra den opprinnelige kilden. Du m? unng? ? sensurere kildene eller gj?re usaklige utdrag. Du m? heller ikke n?ytralisere artiklenes meningsinnhold eller overdrive betydningen av dem.
Sitater b?r v?re representative for hele kildedokumentet. Du b?r ogs? unng? misvisende beskrivelse og gjengivelse av intensjonene i kilden.
Sitattegn n?r materialet er offentlig eiendom?
[rediger kilde]For materiale som er blitt offentlig eiendom er bruk av sitattegn ikke n?dvendig av hensyn til opphavsretten. Sitattegn b?r imidlertid brukes for ? unng? ? bli beskyldt for plagiat. I det minste skal teksten gis en referanse med henvisning eller en lenke til den opprinnelige teksten og de opprinnelige forfatterne.
Dersom du har ? gj?re med opphavsrettsbeskyttet materiale, og gjengir dette ordrett, m? du bruke dobbelte anf?rselstegn (?sitert tekst?). Visual Editor har forel?pig ikke de sitattegnene som stilmanualen krever.
Formatering
[rediger kilde]Kursivering (som dette) som du selv legger til
[rediger kilde]Du b?r ikke omskrive sitater i kursiv, med mindre det siterte materialet inneholdt kursiv. Men det kan v?re hensiktsmessig n?r det er noe du vil vektlegge s?rskilt, eller n?r sitatet inneholder ikke-norske ord. Du b?r angi om kursiveringen ble lagt til senere. For eksempel:
?Den st?rste tragedien er ikke onde menneskers brutalitet, men gode menneskers taushet. [kursivering tilf?yd]?
Martin Luther King jr.
Bruk av sitattegn og -mal
[rediger kilde]Sitater m? alltid v?re klart identifisert ved hjelp av dobbelte anf?rselstegn (?sitert tekst?). Visual Editor har forel?pig ikke de sitattegnene som stilmanualene krever at vi skal bruke.
Du kan ogs? markere sitatet ved ? bruke malen {{Sitat}} Denne malen har valgfrie parametre for ? inkludere sitater. Du trenger ikke ? legge til sitattegn n?r du bruker denne malen.
Wikipedia er et leksikon og skal skrives fra et n?ytralt st?sted. Bruk av ellers tillatte grafiske virkemidler som {{Sitat}}, kan under gitte omstendigheter fremst? som en un?dig dramatisering av teksten. Denne dramatiseringen kan fjerne oss fra det n?ytrale st?stedet. Du b?r ogs? vurdere om bruken av slike virkemidler vil v?re lojalt overfor til det verket du har l?nt sitatet fra.
Sitat i sitatet
[rediger kilde]Hvis du siterer materiale som inneholder et sitat av seg selv, bruk enkelt-sitatmerker (' ') for ? identifisere det interne sitatet.
Utdypende artikkel: wp:Stilmanual
Hakeparentes
[rediger kilde]Eventuelle endringer i det anf?rte materialet m? v?re klart merket. Bruk hakeparentes [som dette] for skjult tekst eller for ? legge ekstra vekt. Eksempler:
- Politibetjent Dave Generic sa, ?Aldri i mitt liv har jeg sett en s? skummel gruppe av kjeltringer?
kan ogs? skrives slik:
- Politibetjent Dave Generic sa: ?[Jeg har aldri] sett en s? skummel gruppe av kjeltringer?.
Referanser
[rediger kilde]- ^ Torvund, Olav (23. august 2023). ?plagiat?. Store norske leksikon (p? norsk). Bes?kt 5. desember 2023.
- ^ a b Almendingen, Berit (24. februar 2007). ?Siv vil si ??sj??. Nettavisen. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. Bes?kt 22. mai 2013.
- ^ [fiktiv avisartikkel]
- ^ [fiktiv tidsskriftartikkel]
- ^ [fiktiv avisartikkel]
- ^ [fiktiv tidsskriftartikkel]
- ^ [hypothetical newspaper article]
- ^ [hypothetical journal paper]
- ^ a b c Torvund, Olav (2023). ?9.4 Sitatretten - ?vl. § 29?. Opphavsrett for begynnere. Oslo: Universitetsforlaget. s. 94, 169. ISBN 9788215066257.
- ^ a b Aakre, Haakon (2002). Retten til ? sitere fra ?ndsverk. Oslo: Fagbokforlaget. s. s?rlig kapittel 8 (sitatrettens utstrekning). ISBN 8276747930.
- ^ ?ndsverkloven § 10.
- ^ ?Faste uttrykk?. ordb?kene.no. Bes?kt 8. august 2024.
- ^ Indahl, Nils G. (2007). Nettjournalisten. European Centre For Digital Journalism og Nils G. Indahl. s. 86. ISBN 9788271473020.
- ^ ?Fakkelb?reren?. De Olympiske leker. Oversatt av Mogan, Svein O. Hjemmets bokforlag AS. 1984. s. 14. ISBN 8259000008.
- ^ ?A peaceful Europe – the beginnings of cooperation?. European Commission. Bes?kt 25. november 2013.
Eksterne lenker
[rediger kilde]- Retten til ? sitere wikimedia.no